Dette er fokusstabling

Slik får du hele motivet skarpt med fokusstabling

Ved makrofotografering kan dybdeskarpheten bli så liten at bare en smal del av motivet blir skarp. Løsningen kan være fokusstabling: Du tar flere bilder med fokus på forskjellige avstander og slår de skarpe områdene sammen til ett ferdig bilde. Teknikken kan også brukes når et landskapsbilde skal være skarpt helt fra forgrunnen til bakgrunnen.

Hva er fokusstabling?

Fokusstabling er en metode der flere bilder av det samme motivet kombineres. Kameraet og motivet står i samme posisjon, mens fokus flyttes litt mellom hvert bilde.

Det første bildet kan ha skarpheten på den delen av motivet som er nærmest kameraet. Det neste har fokus litt lenger inn, og slik fortsetter serien til også den bakerste delen er fotografert skarpt.

Bildene settes deretter sammen i kameraet eller i et bildebehandlingsprogram. Programmet finner de skarpeste områdene i hvert bilde og bruker disse til å lage ett bilde med større samlet dybdeskarphet.

Det er viktig å skille mellom to begreper:

Fokusbracketing er opptaket av en serie bilder med forskjellige fokusavstander.

Fokusstabling er sammenslåingen av bildene til ett resultat.

Enkelte kameraer kan utføre begge deler automatisk. Andre lager bare bildeserien, som deretter må behandles på datamaskinen.

Hvorfor ikke bare bruke mindre blender?

Når du velger en mindre blenderåpning, for eksempel f/11 eller f/16, øker dybdeskarpheten. Det er derfor naturlig å forsøke dette først.

Ved makrofotografering kan dybdeskarpheten likevel være svært liten, selv med liten blender. Når kameraet befinner seg tett på motivet, kan det være vanskelig eller umulig å få hele motivet skarpt i én eksponering.

En svært liten blender kan dessuten redusere den fineste detaljgjengivelsen på grunn av diffraksjon. Lysbølgene bøyes når de passerer gjennom en liten blenderåpning, og resultatet kan bli lavere skarphet over hele bildet.

Fokusstabling gjør det mulig å bruke en blender som gir objektivet god detaljgjengivelse, samtidig som det ferdige bildet får langt større dybdeskarphet enn ett enkelt opptak.

Når passer teknikken?

Fokusstabling forbindes særlig med makrofotografering. Teknikken passer godt til:

• blomster og planter
• insekter som sitter helt stille
• mineraler, smykker og frimerker
• mynter og andre samleobjekter
• mat- og produktfotografering
• dokumentasjon av små gjenstander

Teknikken kan også brukes i landskapsfotografering. Dersom komposisjonen har blomster, steiner eller andre detaljer svært nær kameraet og fjell eller skog langt borte, kan det være vanskelig å få alt tilstrekkelig skarpt i ett bilde.

Fokusstabling passer dårligere når motivet beveger seg. Vind som flytter en blomst mellom eksponeringene, kan føre til doble konturer og andre feil i det sammenslåtte bildet. Det samme gjelder insekter som beveger antenner, bein eller vinger.

Utstyret du trenger

Du kan prøve fokusstabling med de fleste kameraer som lar deg kontrollere fokus. Det mest praktiske utstyret er:

• kamera med mulighet for manuelt fokus eller fokusbracketing
• makroobjektiv eller et annet objektiv med kort nærgrense
• et stabilt stativ
• fjernutløser eller kameraets selvutløser
• jevnt dagslys, LED-lys eller blits
• et bildebehandlingsprogram som kan slå sammen bildene

Et fokusskinnebord eller en makroskinne kan være nyttig ved store forstørrelser. Da flyttes hele kameraet svært kontrollert framover mellom eksponeringene. For vanlige nærbilder er det ofte tilstrekkelig å la kameraet stå stille og flytte fokus gjennom motivet.

Klargjør motivet

Begynn med et stillestående motiv innendørs dersom du ikke har prøvd teknikken tidligere. En blomst, kongle, fjær, klokke eller annen detaljert gjenstand er godt egnet.

Plasser motivet foran en rolig bakgrunn. Sørg for at både kameraet og motivet står stabilt. Selv små bevegelser kan gjøre sammenslåingen vanskeligere.

Bruk gjerne et fast lysoppsett. Dersom lysstyrken eller lysets retning forandrer seg under serien, kan det oppstå synlige forskjeller mellom bildene.

Kontroller komposisjonen før du begynner. Når fokus flyttes, kan objektivets utsnitt forandre seg litt. Fenomenet kalles ofte focus breathing. Bildeprogrammet må derfor justere bildene før de slås sammen, og noe av ytterkantene kan bli beskåret. La det være litt ekstra plass rundt motivet.

Still inn kameraet

Bruk manuell eksponering slik at lukkertid, blender og ISO forblir uendret gjennom hele serien.

Velg en blender som gir god skarphet og samtidig tilstrekkelig overlapp mellom de skarpe områdene. Et moderat blendertall er ofte et bedre utgangspunkt enn objektivets aller minste blenderåpning. Hvilket blendertall som fungerer best, avhenger av objektivet, motivets størrelse og forstørrelsen.

Bruk lav ISO når kameraet står på stativ og motivet er stille. Da reduseres bildestøyen, og lengre lukkertid er vanligvis ikke noe problem.

Still også hvitbalansen manuelt eller bruk en fast forhåndsinnstilling. Automatisk hvitbalanse kan gi små fargeforskjeller mellom opptakene.

Fotografer gjerne i RAW-format. Det gir større mulighet til å korrigere eksponering, farger og kontrast før bildene slås sammen.

Dersom kamera eller objektiv har bildestabilisering, bør du følge produsentens anbefaling for bruk på stativ. Enkelte systemer registrerer automatisk at kameraet står stille, mens andre kan fungere best med stabiliseringen slått av.

Slik tar du bildeserien manuelt

• Fest kameraet på stativet og bestem utsnittet.
• Velg manuell eksponering, fast hvitbalanse og ønsket blender.
• Slå av autofokus etter at utsnittet er bestemt, slik at du har full kontroll over fokuseringen.
• Still fokus på den nærmeste delen av motivet som skal være skarp.
• Ta det første bildet uten å bevege kameraet.
• Flytt fokus litt lenger inn i motivet.
• Ta et nytt bilde og fortsett til fokus har passert den bakerste delen som skal være skarp.

De skarpe områdene må overlappe. Hvis avstanden mellom fokuspunktene er for stor, kan det oppstå uskarpe belter i det ferdige bildet.

Det finnes ikke ett bestemt antall bilder som passer til alle motiver. Et enkelt landskap kan klare seg med noen få eksponeringer. Et makrobilde med stor forstørrelse kan kreve mange titalls bilder, og ekstrem makrofotografering kan kreve enda flere.

Ta heller noen bilder for mye enn ett for lite. Manglende skarphet mellom to fokusplan kan være vanskelig å reparere etterpå.

Automatisk fokusbracketing

Mange nyere kameraer kan flytte fokus automatisk mellom opptakene. Funksjonen kan hete blant annet fokusbracketing, fokusforskyvning eller focus shift.

Vanligvis velger fotografen:

• antall bilder
• størrelsen på fokusforskyvningen mellom bildene
• tidsintervallet mellom eksponeringene
• fokuspunktet der serien skal starte

Kameraet tar deretter serien automatisk. Noen modeller setter også sammen bildene internt, mens andre lagrer enkeltbildene slik at fotografen kan utføre fokusstablingen senere.

Nøyaktig fremgangsmåte varierer mellom kameramodellene. Det er derfor nødvendig å kontrollere kameraets bruksanvisning.

Behandle alle bildene likt

Før sammenslåingen bør bildene ha samme grunnleggende behandling. Juster ett av RAW-bildene og synkroniser de samme innstillingene til resten av serien.

Vær forsiktig med automatisk lokal kontrast, støyreduksjon og oppskarping før sammenslåingen. Kraftig behandling kan gjøre det vanskeligere for programmet å finne naturlige overganger mellom de skarpe områdene.

Kontroller også at alle filene tilhører den samme serien. Et bilde fra en annen serie kan ødelegge sammenslåingen.

Fokusstabling i Affinity

I dagens Affinity-program starter du funksjonen fra File, velger New Image Process og deretter Focus Merge.

Legg til bildene fra serien og start sammenslåingen. Programmet retter først inn bildene og analyserer deretter hvilke områder som er skarpest i hvert opptak.

Undersøk resultatet i full størrelse. Dersom programmet har valgt feil kildebilde i et område, kan kildepanelet og kloneverktøyet brukes til å hente den riktige detaljen fra et av originalbildene.

Fokusstabling i Photoshop

I Photoshop legges bildene inn som separate lag i samme dokument. Velg alle lagene og bruk:

Edit – Auto-Align Layers

Edit – Auto-Blend Layers

Velg Stack Images som sammenslåingsmetode.

Photoshop lager lagmasker som viser de delene av hvert bilde som programmet vurderer som skarpest. Lagmaskene kan redigeres manuelt hvis resultatet inneholder feil.

Se nøye etter feil

Automatisk fokusstabling gir ikke alltid et feilfritt resultat. Forstørr bildet og undersøk spesielt:

• ytterkantene av motivet
• hår, pels og insektbein
• kronblader som overlapper hverandre
• blanke eller gjennomsiktige flater
• områder med liten kontrast
• bakgrunnen rundt motivet

Vanlige feil er doble konturer, uklare felt og lyse eller mørke glorier langs kantene. Slike problemer kan skyldes bevegelse, manglende overlapp mellom fokusplanene eller at programmet har valgt feil område fra et kildebilde.

Ta vare på de opprinnelige bildene og en versjon med alle lag eller kilder intakte. Da kan feil rettes senere uten at hele prosessen må gjentas.

Fokusstabling er ikke alltid riktig løsning

Et bilde trenger ikke være skarpt overalt. Begrenset dybdeskarphet kan brukes bevisst for å lede oppmerksomheten mot en bestemt del av motivet og skape en roligere bakgrunn.

Fokusstabling bør derfor være et bevisst valg, ikke en standardinnstilling. Bruk teknikken når større dybdeskarphet styrker bildet eller er nødvendig for dokumentasjonen.

En praktisk øvelse

Finn en blomst eller en liten gjenstand som kan stå helt stille. Plasser kameraet på stativ, bruk manuell eksponering og ta en serie der fokus flyttes fra motivets nærmeste til bakerste punkt.

Lag deretter to ferdige bilder:

• ett enkelt opptak tatt med liten blender
• ett bilde satt sammen ved hjelp av fokusstabling

Sammenlign detaljgjengivelsen, bakgrunnen og overgangene mellom skarpe og uskarpe områder. Øvelsen viser både hva teknikken kan oppnå, og når et enkelt bilde fortsatt kan være det beste valget.